søndag, august 31, 2014

Fredrik Falk og Origami Fugu med splitt album + Solheim solo

Det siste som skjedde i august 2014 var at Fredrik Falk og Origami Fugu ga ut sitt album; Live Split #1. Det kom ut digitalt igjennom Premature Records på deres Bandcamp.

Vi snakker her om en blanding, eller utforskning av krysningspunkter mellom improvisert støy og fri jazz med utflukter til både drone, rock og andre stilarter. Som tittelen tilsier er dette et livealbum


og omtrent samtidig kom Solheim ut med sitt nye soloalbum som fikk tittelen Shaman of Noise. Som tittelen tilsier snakker vi om støy her. Albumet foreligger nå som stream, DL og CD. Kassett utgave i nummerert utgave kommer senere men kan forhåndsbestilles nå, 

lørdag, august 30, 2014

fredag, august 29, 2014

Smånytt

Conexus nye album
Her er Harstads yngre generasjon punkrockere; Conexus. De slapp i dag sitt nye album Gravity digitalt på alle arenaer. Planer om fysisk utgivelse en gang før jul. Forhåpentligvis både på vinyl og CD. Med det følger de opp fjorårets lovende debut. 

Linn Halvorsrød har nå startet kassettlabel og signet to band allerede. Vi kommer selvsagt tilbake med mer info når det skjer noe.

The South skriver at de tar seg pause etter førstkommende onsdags konsert i hovedstaden. De lover å returnere men de vet ingenting ennå om når. Mer info om den konserten her.

Nå er det bare litt over en uke igjen til den store Jokke boxen kommer ut. Det gledes.


16. september slippes debutplaten «Boy From The North» med Bergensartisten Monica Heldal løs på det amerikanske markedet. Det er bare å ønske lykke til. 

Ratkje og Skylstad singelen i en tidlig fase.
17 september album debuterer Tromsøbandet Feskekrok digitalt. Fysisk produkt er under planlegging. Les mer om det her

I følge Moss-avis er legendariske Cosmic Dropouts tilbake i manesjen. Ny singel ute i disse dager og nytt album ventes over nyttår. 

Dømt er som de fleste pønkerne, blakk. Derfor arrangerer de støttekonsert for seg selv i morgen, hvor inntektene går til, jepp du gjettet riktig, til ny plate. Det skjer på Cafe Fiasko i Oslo. Mer om den konserten her

Maja S. K. Ratkje / Kristian Skylstad sin nye singel (dvs 10″ lathe cut i 24 ex i box!!) har fått den svingende tittelen; It still haunts me like a good nightmare, and I try in vain to recover the impression. Denne vil kun bli solgt via Trafo kunsthall, Asker. Utgivelsesdato er 25 oktober og det opplyses om at de aksepterer IKKE forhåndsbestillinger. Musikken står Ratkje for mens kunstnerisk utforming står Skylstad for.  

torsdag, august 28, 2014

Biosphere på Sandhornøya!!

Sandhornøya, hvor er det? Noen mil i luftlinje sør for Bodø ligger en av de vakreste strandområdene i Nordland. Her er kunstprosjektet SALT lokalisert. Dette åpner i helga, og det markeres med tilstelninger både fredag og lørdag.

Fredagen inneholder bidrag i form av alt fra improvisasjon til moderne korsang. Artister som en sammensetning av musikere fra Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, DJ Are Mokkelbost vil fokusere på det nære i sin musikalske oase. Ensamble Ylajali er ett kvinnekor som fokuserer på ny musikk. Lonnie Holley er en amerikaner som improviserer vokal der og da og til slutt Yang Fudong som er en av Kinas fremste kunstfilm utøvere. 

På lørdag 30 august blir det konserter med en rekke artister som appellerer til kunstmusikkpublikumet og på samme tid til andre med åpent sinn og øre for musikk litt utenfor allfarvei.

Denne kvelden kan man oppleve på samme billett så forskjellige artister som electronica/ambient artisten Biosphere, Wardruna som bruker alt fra naturens rikholdige register til lur, horn, munnharpe osv. Slagr som betegner sin musikk som noe i mellom kammer musikk og elektronisk ambient. Og til slutt Elle Márjá Eira som blander joik med elektroniske elementer.

Alt dette under en stor kunstinstallasjon akkompagnert av fuglesang og bølgeskvulp

onsdag, august 27, 2014

Bjørn Jervås (1962-2014) RIP

I kveld 27 august døde Bjørn Jervås.

Bjørn Jervås startet sin musikalske karriere i Finland på 1970-tallet etter å ha sett Ramones snu byen på hodet. Dager senere var han med i sitt første punkeband. Få år senere flyttet han med familien til Bodø og i 1979 var han med å starte Hjertesvikt A/S. Et band han var den selvskrevne leder av inntil de ble oppløst i januar 1984. På denne tiden var han også sentral i oppstarten (og driften av) Bodø RockeKlubb (BRK).

Bjørn i kjent positur (Juni 2005) (Foto: Tore Stemland)
Rett etter oppløsningen av Hjertesvikt A/S gikk han mer i rockerøttene sine og startet SnowCats. Et band som spilte over hele landet, var å se på NRK TV, men som aldri klarte å gi ut egen utgivelse. Erfaringene fra denne tiden brukte Jervås aktivt til å danne Karaokekameratene som etter kort tid la vekk rock-rap taktene til fordel for reggae som alltid hadde stått Bjørn sitt hjerte nærmest. Bandet skiftet også navn til Irie Darlings og gjorde det umulige mulig.

Å komme fra Bodø til Jamaica for å klatre på hitlistene der borte er like sannsynlig som at Norge vinner VM i fotball (for herrer). Når de var der fikk de like godt med seg et A-lag av øyas reggaestjerner som backingmusikere og som toppet det hele med å få med Sly & Robbie på debutalbumet. Det er nok svært få i Norge som forsto (eller forstår) hvor stort dette var (er). Med Irie fikk Bjørn for alvor funnet seg selv som rastaman. En mann som gikk sine egne veier og sto for dem 100%.

Irie gikk mer eller mindre i oppløsning og ut av restene vokste Manna frem. Enda mer roots orientert reggae, men denne gang med tekster på norsk, i motsetning til Irie sine låter som var på engelsk. Med Manna ble reggae langt på vei allemannseie i Norge. De ga ut tre album som vil stå som milepæler i norsk musikk i svært mange år fremover.

Jervås sitt liv var sterkt sentrert rundt musikken. Så sterkt at når han ble sersjant i forsvaret omtalte Forsvarets forum han som Norges svar på Elvis! På 1990-tallet var han ansatt som daglig leder av Norsk rockeforbund sitt distriktskontor nord i Bodø. Han var også en av drivkreftene for å starte X-rockeklubb. Jervås var en del av Team Joddski i reality TV serien ”Det store korslaget” som startet på TV2 2. januar 2010. I lag med Joddski medvirket Jervås på flere av både Tungtvann og Busta ofte sine utgivelser. En dokumentar om Jervås ble påbegynt for noen år siden.

Bjørn Jervås vil bli dypt savnet som drivkraft, rastaman, musiker og for å være seg selv, av svært mange i Bodø, i Norge og mange andre steder i Verden. R.I.P.

Jan Groth (1946 - 2014) R.I.P.

Jan Groth døde i dag etter lengre tids sykdom. Han var en av pionerene i Norsk rock på 1960 og -70 tallet.

Jan Groth: Dream of you/Little Egypt. from Kurt Johansen on Vimeo.
Groth ble først kjent som soloartist, som førte til internasjonal oppmerksomhet. Deretter var han drivkraften i Dr. Hendersons Blues Caravane mot slutten av 1960 tallet. De ga ut en singel som absolutt kunne måle seg med datidens internasjonale stjerner. Etter dette var han med å starte Aunt Mary som han var med i til 1972.

Etter Aunt Mary, som ikke burde trenge noen større presentasjon, gikk han solo igjen. Denne gang med religiøse sanger, noe han gjorde helt til siste slutt. Samtidig var han i en periode involvert i Just 4 Fun. En kvartett som oppsto i en revyforestilling, men som fortsatte og deltok bl.a. i Melodi grand prix i 1991.

Groth har flere sønner som også har musikalske karrierer, der Stephan Groth nok er den mest suksessrike med sitt prosjekt Apoptygma Berzerk.

tirsdag, august 26, 2014

Shining på tur







































Shining med Deathcrush som oppvarming på en solid Norgesturne. Nesten for godt til å være sant, men bare nesten.

Fra Kristiansand i sør til Bodø i nord får besøk av disse to unike bandene. Sistnevnte sted som en de av Nødutgangfestivalen.

mandag, august 25, 2014

På Blitz i kveld


tirsdag, august 19, 2014

Brutal kuk – If You want Cock... (album anm.)

Trondheimsbandet Brutal kuk er kanskje ett av de viktigste pønkbanda fra trønderhovedstaden siden 1990-tallet. Etter at de startet opp i år 2000 så har ikke pønken i UFFA byen vært det samme (heldigvis)

Mange kontroverser og missforståelser senere står Brutal kuk frem som en herlig blanding av Sham 69 bare hardere, tettere og mer metal inspirert, og So Much Hate. Altså hardcore utgaven av the real cockney rebels. Dette er klassisk hardcore med en tanke OI inspirert arrangering med ditto allsang ellementer. Er nok derfor et band som Sham 69 dingler i bakgrunnen og SMH ligger som en historisk forankring i musikken til Brutal kuk. 

Når det er sagt så står Brutal kuk stålstøtt på egne ben med låter som forlengst er blitt geniforklart og har klassikerstatus i miljøet. Dette albumet er mer enn god nok til at også folk utenfor hardcorekretsen, men som liker hardere former for rock burde ta dette albumet (og bandet) til sist bryst.

If You Want Cock... albumet er en gjenutgivelse av albumet med samme navn som kom som CD en gang i 2003. Her i en remastret utgave (og det høres). Lyden er fyldigere og fyller rommet om mulig enda mer enn forrige gang dette var tilgjengelig over disk.

Albumet er nå på vinyl for første gang i et knøttlite opplag på 333 ex, der de 115 første (alle er nummerert) er på spraglet grønn vinyl. I tillegg får man bonuslåt på slutten av hver side. «Strange» er tidligere utgitt på UFFA støtte samleren Te Hælvete Me Aill Sammen!, mens «Judgement Night» er tidligere uutgitt (?).

Nå er det bare å håpe på at deres andre album Berusalem kommer ut på nytt og da på vinyl. Det ryktes også fra sikkert hold at nytt materiale fra Brutal kuk vil bli utgitt en gang etter nyttår. Verden er av og til en ålreit plass å være for de av oss som elsker hardcore av ypperste kvalitet. 

torsdag, august 14, 2014

Strawberry King - I Tunes From Inland Lakes (album anm.)

Soloprosjektet Strawberry King er ute med sitt debutalbum "I Tunes From Inland Lakes". Bak det navnet skjuler Rune Clausen seg. Noen husker han kanskje fra Positive Vandelism?

Solo er Clausen i popens verden. De to første låtene i en singer songwriter tradisjon som skuler tilbake på alt fra Beach Boys til The Smiths. På de første låtene før han serverer albumets store nytelse i form av låten «Dream In» er han en tidstypisk indie orientert popsolist. Derimot tar det helt av på «Dream In». En drømmende electronica inspirert poplåt som svever mellom ørene og fyller hodet med nytelse slik bare musikk kan gjøre. Låten er småeksperimentel i sin utforming og det er nok der mye av krydret ligger. Er nok ikke noe for diskotekene men passer utmerket til lytting og nytelse. Helt klart albumets kronjuvel.

Etter dette er vi i 80tallets synthpop med klare preferanser til Depeche Mode, Soft Cell og dets like. Deretter bærer det tilbake til gitarorientert pop. Slik fortsetter albumet med å vingle mellom synth basert og gitar basert pop. Spesielt på de mer synthbaserte låtene leveres det tidvis meget god pop med vellyd og låter som driver seg igjennom gjennomsnittet og viser at Strawberry King kan fort bli et navn å regne med.

Før det skjer må han finne sitt særpreg, og dyrke det. Likeledes bør han nok på hvert album bestemme seg for hva han vil. Her ble det for sprikende mellom de mer gitar orienterte låtene og de som er mer synthbaserte. Likefullt en modig og
lovende solodebut som preges av litt mye iver, men oser også av talent.

Albumet kan kjøpes som filer eller på CDr i et svært begrenset opplag av 51 ex.  

Moe på veien og nytt album i september

19 september i år kommer Moe sitt tredje album, som har fått tittelen "3". Det kommer ut som LP (m/CD vedlagt), CD og Kassett. 12 oktober kommer albumet ut i resten av Verden. Alle format kan allerede nå forhåndsbestilles fra Tiger. Coveret er laget av Lasse Marhaug.

Moe sin turneliste finner du under her. I tillegg drar de på turne som backingband for Årabrot senere i høst.
Aug 23 Østerrike: Reheat
Sept 16 Nederland: Incubate Festival
Sept 18 Stavanger: Consul80
Sept 19 Kristiansand: TBA
Sept 20 Fredrikstad: Sound of Music
Sept 21 Danmark, Kjøbenhavn: Mayhem
Sept 25 Oslo: 3 release-party TBA
Okt 2 Tromsø: Bastard
Okt 4 Bodø: Nødutgang festivalen
Okt 7 Trondheim: med Gerda and The Observatory: TBC
Okt 8 Lillehammer: med Gerda and The Observatory: TBC
Okt 9 Hamar: med Gerda and The Observatory: Hamar Teater
Okt 10 Oslo: med Gerda and The Observatory: Blitz
Okt 11 Halden: Feelgood: med Årabrot og Rabbits

onsdag, august 13, 2014

Falk og Böe med splitt album

I dag kom splitt kassetten «Siamese Cowboys» ut. Den inneholder ett ca 30 minutters verk av Fredrik Falk på den ene siden (Heter «Moods») og ett omtrent like langt verk av Tore H. Böe (Heter «Kaptcha D») på den andre.

Musikalsk ligger begge godt innenfor støybegrepet men disse to viser også at støy kan være så mangt. Likefullt er de i sine mer aggressive og støyende hjørner denne gangen. Det opplyses ikke noe nærmere om hvor og hva som er utgangspunktet for Falks komposisjon. Böe derimot har fått med seg Kim Xmazz som gjestevokalist. Materialet tar bl.a.
utgangspunkt fra Origami Böe sin opptreden fra Støy På Landet, 23 juli 2011.

For de av dere som foretrekker filer så utgis denne også som det og der får man også med en bonus video på kjøpet. Utgiver er Null Spenn Records

Moillrock – Storm (album anm.)

Honningsvågbandet Moillrock ga i vinter ut sitt andre album uten at for mange fikk det med seg. Synd er det fordi dette er ett gjennomført og velprodusert album som mange kan ha glede av å høre på.

Bandet har brukt året (og for den saks skyld, årene før) til å turnere og spille på så mange festivaler som mulig, og da hovedsaklig i NordNorge. Er nok en av grunnene til at folk sørpå ikke har oppdaget dem. Musikalsk har de dempet den litt mer rå energien i Green Day landskapet som tildels preget deres forrige utgivelser. Som de forrige utgivelsene er dette dyktig gjennomført, men i forhold til de forrige har de nå funnet seg selv. Der de før slet litt med å finne sitt musikalske uttrykk, står de nå fjellstøtt i sin egen sound.

Musikalsk har de ennå noen rester av Green Day syndromet, men de ligger langt nede i mixen og er på ingen måter skjemmende men gir lytteren en følelse av å ha hørt dette før med positivt fortegn. Dette er en teknikk mange benytter seg av med hell, så også Moillrock. Oppå dette får man en myk metalaktig rock som blir kledd rundt låter som fenger fint i hodet. Dette albumet burde passe fint både i bilen og på radio.

Etter å ha sett de live må det sies at album utgaven av bandet er mye mer behersket enn live utgaven. Sånn sett burde de klare å tekkes minst to leire, både de som vil ha en spenstig konsert opplevelse og de som vil ha velprodusert rock på stereoen.  

tirsdag, august 12, 2014

Sugarfoot – Big Sky Country (album anm.)

Norges hovedsete for country har blitt Trønderlag. Burde vært nok å nevne The International Tussler Society, men også Ida Jenshus og andre har ligget innenfor sjangeren men samtidig appellert til store grupper av befolkningen som forholder seg nøkternt til sjangeren. Nå rider Sugarfoot for alvor inn i manesjen og driver nye grupper av mennesker inn i countryens verden.

Å kalle Sugarfoot ett countryband er for lettvint, da deres låter er bygd like mye på rockens finurligheter som countryens fortreffeligheter. De bygger videre på noe The Byrds, førnevnte Tussler og de gangene Neil Young er i sitt mest roots orienterte hjørne, har brakt til alters før. Det er jordnært, ekte og med solide låter som underbygger tekstene som i stor grad er i smertefulle hverdagsskildringer slik som rotekte country skal være. Likefullt er harmoniene mer mot 60tallets poprock, med steelgitaren lurende i bakgrunnen. Tilsammen kokes dette sammen til en iørefallende countryrock som er lettfattelig og like, men likefullt slitesterkt. Setter man på dette albumet slipper man aldri av kroken igjen.

Dette dobbeltalbumet med hele 16 låter viser et band som stortrives og spyr ut perler på en snor etter samlebåndsprinsippet, men uten noen gang gå i fella med å kopiere sin egen formel. Hver låt lever sitt eget liv, og de aller fleste av dem er så slitesterk at de kan få en countryskeptiker til å vifte med hvit flagg og kjenne lukten av prærie sige ut av stereoen. Kvalitet fra første tone til omslagets stilistiske utforming er omkvedet her.

Selvsagt er dette en dobbelt LP og følger opp coverets inntrykk av at her er ett band som vet at country er mer enn posering, det er en livsstil. Det er bare å bøye seg i støvet å la seg begeistre av dette bandet, for dette er ekte vare. Og ekte vare er til for å nytes i store doser.

Albumet kom først i 150 ex på grønn gjennomsiktig vinyl, deretter på svart vinyl. Begge utgavene med CD vedlagt.  

mandag, august 11, 2014

Spidergawd – Spidergawd (album anm.)

Trondheim har vanvittig mye bra band, har denne bloggen opplyst om til det kjedsommelige. Nå må det sies på nytt. Alle som liker bluesbasert psykedelika med hardrock tendenser kommer til å gå i ekstase over Spidergawd sitt debutalbum.

Bandet består av to Motorpsychofolk (Sæther og Kapstad) + folk fra så forskjellige band som Too Far Gone og Hoplang Knut. Man skulle tro det vil føre til sprik i det musikalske uttrykket, men neida. Dette er fjellstøtt i et landskap som Motrorpsycho- fansen vil kjenne tildels igjen i så forskjellige album som Demon Box og tidvis på Roadwork I og II.

Dette er først og fremst tett som få i en blanding av Nirvana og Blue Cheer, med psykedelika innspill her og der som kan minne om noe som kom med krautrocken på 1970 tallet. Samtidig er det en touch av god gammaldags heavy sånn som bare Black Sabbath klarte det i sin storhetstid (1969-75) og albumets perle «Empty Rooms» er som å høre The Doors på en hittil uutgitt og ukjent låt i første halvdel før de setter inn nådestøtet og feier all form for tvil tilside. Retrofaktoren er meget sterkt til stede, men samtidig er lyden mixet inn mot det herrens år 2014, som gjør at man føler dette som blodferskt og vitalt hele tiden.

Albumet er kort oppsummert ett av de sterkeste som er kommet i Norge i år. At det allerede er kommet med sitt tredje opplag tyder på at mange har kjent sin besøkelsestid, men resten av dere som ennå ikke har kjøpt dette må skynde dere. Dette vil dere garantert ha i samlingen deres til hygge og til musikalsk nytelse når man trenger noe ekstra i hverdagen.

Første opplag kom i 125 nummererte eksemplarer på fiolett vinyl med bonus CD (albumet + låten «Hard Time Killing Floor Blues») og vinylsingelen Into Tomorrow. Deretter 500 ex uten bonus singel og uten nummerering. Andre opplaget kom med CD i 500 ex men nå på gul vinyl. Til slutt kom den i 1500 ex med CD og nå på rød vinyl. Når det er utsolgt kommer den sikkert ut på nytt igjen i ny vinylfarge. At dette albumet kommer til å få klassikerstatus er det vel ingen som betviler. Pliktkjøp de luxe.  

Singel nytt

Så er sommerferien overstått og hva er da bedre enn å ta fatt på noen singler som har utkommet på denne tid av nyttår og ennå ikke fått sin fortjente oppmerksomhet.

Siden Pekka Volt ga ut sin siste singel i januar i år starter vi der. De omtaler seg selv som tivoli rock. De om det. Greit at det snurrer rundt og går litt opp og ned, men noen berg og dalbane er såvist ikke dette. Her snakker vi om en lystig blanding av gitarorientert rock fra sent 1960-tall og selvfølgelig inspirasjoner fra årene etter.

Det lyder småtungt til tider, alltid tett med sterkt fengende gitarriff som drar deg med. Men det som setter prikken over ien, er nok popsounden som ligger som ett lett skalkeskjul over låtene og gjør at man trenger enda en lytt for å få litt mer av låtene. Da er man selvsagt solgt. Dette er rett og slett svært godt håndverk kombinert med fengende flotte låter.

I februar i år var Motorpsycho å se på Trygdekontoret på NRK TV. Der fremførte de en var og skjør countryrock inspirert ballade sak kalt "Stay Young". En coverlåt som opprinnelig var på Gallagher & Lyle sitt album Breakaway i 1976. Det er jo klassisk Motorpsycho og dra fram perler som forlengst er avglemt (eller aldri oppdaget) av storparten av publikum. Her gjør de en svært så respektabel tolkning.

På den andre siden finner vi Trønderlags store countryrock helter Sugarfoot. De har sin egen komposisjon "These Are Days". Også det en countryrock inspirert ballade som passer perfekt til den andre siden. Var og inspirert fremføring fra begge bandene får denne splitsingelen til å bli pliktkjøp for alle som er fans og de som liker roots, country og folk inspirert rock. Dette er og blir en liten klassiker i sjangeren. Singelen kom både i 300 ex i gylden vinyl og i 500 ex med svart vinyl.

For de som liker Motorpsycho i det mer rocka hjørnet, så er siste nr av gatemagasinet Sorgenfri en dyd av nødvendighet. Med ca hvert 10ende magasin følger det en ensides 7" singel med bandet, hvor de fremfører låten "Toys". En psykedelia sak som øker i intensitet utover i låten og viser at bandet ennå kan levere godsaker som vil gjøre at fanskaren øker for hvert taktslag.

Selgerne av august nummeret av Sorgenfri har ikke lov å si/finne ut på forhånd om singelen ligger med, men i 900 ex ligger denne godsaken inkludert. Uansett så støtter man en god sak og man får med samle CDen Sorgenfrie øyeblikk Vol. 3. Den inkluderer visstnok en låt av Motorpsycho også (i form av siste spor som er oppført som ? med låten ?) så man får valuta for pengene åkke som.

Nevnte samle plate er en parademarsj i hva Trønderhovedstaden (og omegn) har å by på av band og artister for tiden. Herligheten åpner med en sterk blues inspirert låt fra The South. Deretter spriker det fra gammalpønk med Liliedugg, via countryrock fra Sugarfoot, til musikk for barn med Tullskattesnutene (som også voksne kan glede seg over) osv osv. Man må bare bøye seg i støvet over hvor mye solid bra musikk som kommer fra den byen. Denne samlingen viser at musikkmiljøet kanskje er det mest vitale i landet. Kjøp kjøp kjøp, og bli overbevist.

I sommer kom det ut en 7" EP i England med diverse mer eller mindre anarkistiske pønke/hardcore band fra rundt i verden, med Tittelen Tell Freedom I Said Hello. På denne finner man også Freedumb med låten "Weekender". En av Freedumbs mer opptempolåter og definitivt en låt som bedret helhetsinntrykket av EPen. Alt i alt en typisk pønksamler med noen gullkorn, en del helt greit og noen får låter som strengt tatt burde forblitt på en eller annen obskur demo. EPen er verdt pengene og bestilles direkte fra Orchestrated Dystopia Records (enten som vinyl EP i 300 ex eller som lydfiler).

I nærmeste framtid kommer også norske Castro ut med singel i England (og Japan). Den er selvtitulert og utgis av Boss Tunage i et opplag av 200 ex på oransje vinyl og 300 på svart. Vi kommer selvsagt tilbake til den når den er utgitt. Ute nå er definitivt de to nye singlene til Sassy Kraimspri, med tittlene Cock Fight I og II. De er hhv. presset på grønn og hvit vinyl i begrenset opplag. Kjøpes direkte fra bandet eller man kan laste ned lyden digitalt på div steder egnet for slikt.