Som sist er det nok
stemningene som er hovedmotivet. Disse skapes av electronica og
pop/rock baserte låter som er mer radiovennlige enn på
debutalbumet. Ambient elementene er der ennå men mye mer avdempet og
mer nede i mixen enn på første album. Vokalen er mye mer sikkert
utført og mye mer pop orientert enn på debuten. Likefullt er det
små drypp av glitchaktig eksperimentering her og der, men i
betydelig mindre grad enn på debuten. Men nok til å bryte opp i de
mest poppa sekvensene sånn at spenningsnivået ligger godt over gjennomsnittet.
Utviklingen fra
førstealbumets mer eksperimentelle tilnærming til dette mer
pop/rock/electronica orienterte albumet i løpet av ca ett halvt år
er bemerkelsesverdig. Det viser at det bor mye musikk i denne
progrockeren. Musikk som nok kan spilles på litt mer lyttervennlige
kanaler/program enn de som søker å finne 10 på topp på VG lista.
Som forrige gang er
det rett og slett ett svært så solid håndverk som er nedlagt.
Musikk skapt av en person som virkelig brenner for musikken sin og
klarer å skape musikk som mange lyttere vil kunne få mye glede av.
Som forrige gang rett og slett ett vakkert album fra cover via
komposisjon og fremføring til produsentjobben som er gjort.
CDen kommer i 99
nummererte CDer så her er nok en gang bare å få fingeren ut.
