onsdag, november 30, 2011

Personal Best #1 rett rundt hjørnet

Nå er det like før at Lasse Marhaugs nye fanzine Personal Best er ute med sitt første nummer. Zinen har fått undertittelen "Noise, Music and Beyond" som burde vel si det meste. Støy og eksperimentel musikk er utgangspunktet og artikklene/intervjuene skal (forhåpentligvis) bringe leseren under huden på objektet.

Det er åpnet for forhåndssalg allerede (10 Euro, ca 80 NKR, inkl porto) som kan betales til mail@lassemarhaug.no via PayPal.

Vi kommer tilbake med anmeldelse når zinen foreligger, en gang i desember i år.

mandag, november 28, 2011

Sindre Bjerga - Ghost in the Mchine (album anm.)


Norge har ett meget sterkt lag av komponister og utøvere i det eksperimenterende miljøet som har sine føtter godt plantet innen DADA/Fluxus/Noise/eksperimentell musikk. Kjært barn mange navn. Alle med sine sjanger begrensninger riktignok, men her som over alt ellers, settes grensene opp mot hverandre og brytes ned i hverandres muligheter til nye lydbilder.

I dette toppsjiktet finner vi bl.a. Sindre Bjerga. Han er å regne som en av veteranene, etter mange år i et internasjonalt toppsjikte med utallige spillinger utenfor Norges grenser. Musikalsk spenner hans komposisjonsvirksomhet fra field recordings til støy. På hans nyreste utgivelse "Ghost in theMachine" har han funnet tilbake til røttene. Platen som er en remix plate (blitt populært å invitere andre til å remixe sitt verk og deretter gi dette ut som et album).

Albumet åpner med Bjergas originalversjon i en 13 minutters lydcollage som får tankene til å gå mot tidlige arbeider av artister som Nurse With Wound, BladderFlask og Juryen. Lyder blir satt sammen til en collage som kan gi inntrykk av det komplette kaos, men ved fordomsfri lytting får man nærmere inntrykk av en beskrivelse. Verket var til en kunstutstilling i juni i år og til dette verket har Sindre Bjerga i dette tilfellet tatt utgangspunkt i tenkte lydopptak fra bygget/utstillingslokalet og konstruerte disse i sitt private studio. Tidvis rytmisk, tidvis støy, tidvis gjenkjennende lydkilder, andre ganger ikke. Tilsammen gir de inntrykk av ett lokale som er brukt til masse forskjellige aktiviteter og disse har alle etterlatt sine lydkilder, klar til å avspilles.

Slike collager er krevende å både lytte til og ikke minst å komponere, men når disse fungerer er de svært givende å lytte til. Bjerga har med "Ghost in the Machine" vist at han så absolutt behersker sitt håndverk og har levert et verk som er full av forundring og gjenkjenning. Her har han øst av sin erfaringsbakgrunn og levert et verk som burde appellere til mange.  

Etter åpningsverket kommer det en rekke remixer som varierer i lengde fra under minuttet til over 13 minutter. At alle har samme utgangspunkt er like forundrende som resultatene har blitt tidvis meget lyttervennlige. Det mest overraskende er nok at 4 av 5 remixer må betegnes som ambient noise. Med det utgangspunktet de hadde er det overraskende åpent og lyttervennlige resultater man får servert. Den eneste som er mer tro til utgangspunktet, er også albumets korteste bidrag og er over før man virkelig kommer inn i det. Like fullt må remix albumet betegnes som svært vellyket og anbefales på det varmeste både for de som er inne i sjangeren, og for de som er nysgjerrig på hva dette går ut på.

torsdag, november 24, 2011

Elm Street Rock Cafe stenger for godt snart

Ett av de virkelig klassiske konsertstedene i hovedstaden, Elm Street Rock Cafe i Dronningens gt stenger dørene ved årets slutt. Plassen er blitt ett vannhull i en ørkenvandring av kommersielle spillesteder drevet for pengene og musikk som virkemiddel. Elm Street har stått fram og vist at det går ann å ha musikken som hovedfokus og pengene som et nødvendig onde for å fortsette driften. Nå viser det seg at de dager nærmer seg slutt.

Før plassen ble konsertsted var den en av byens beste platebutikker, med import av utenlandske utgivelser man ellers ikke fant andre steder. Etterhvert ble den en konsert/pub som siden 1990 har levert musikk fra undergrunden og vist vei fram mot hva som skulle komme. Listen over hvem som har spilt her strekker seg fra Cadaver til Gartnerlosjen, fra De Press til Backstreet Girls. Listen over artister er nesten ett hvem er hvem i Norsk rock de seneste 20 årene. Savnet av plassen vil bli sterkt. La oss håpe at undernes tid ikke er over og Elm Street finner en løsning på problemet.

Poor Edward – Time Is Gonna Change You (album anm.)


Stavangerselskapet CCAP har nok en gang levert ett album som vil glede P3 lyttere og indiefolket.

Poor Edward er egentlig mest av alt en brødre duo som denne gang har dratt på hyttetur (bokstavelig talt) for å spille inn sitt nye album "Time Is Gonna Change You". Tiden forandrer mye som kjent men Porr Edvard sounden er der helt klart, for de som er familiære med bandet/duoen. Det er det første man legger merke til. Vokalens særegenhet, deretter den musikalske innpakkingen i indie sjangeren med lett flørting opp mot roots.

Albumet er helt klart mest av alt radiovennlig pop som tåler flere avspillinger. De umiddelbare fengende låtene er vel mangelvare, derimot vokser låtene ved flere avspillinger og således burde noen slippe bandet til på eteren.

Lyden er særegen der den på samme tid er litt ruffsete, så er den klar nok til at instrumentene får luft nok til å gi låtene det ekstra særpreget som drar albumet ut over mengden og lar seg befeste seg i lytteren. I det hele tatt er albumet meget godt pophåndtverk. Snekret sammen på en sedvanlig måte men med et resultat som står seg så mye bedre enn så alt for mange i sjangeren. Man skal slettes ikke se bort fra at Poor Edvard kan fort bli the next big thing.

tirsdag, november 22, 2011

Jan M. Iversen - Modern Day Silence (album anm.)


Iversen er en av de artistene innen eksperimentell musikk i retning av støy og ambient noise som er mest aktive de senere årene. Han spiller i utallige konstellasjoner i tillegg til soloprosjektet sitt.

På albumet "Modern Day Silence" er det i all hovedsak soloprosjektet det handler om, og da i en slags oppsummering. Syv komposisjoner på en CD som følger med i ett 24 siders hefte i fargetrykk. Rent visuelt er dette lekkert. Farger som virkelig bygger opp under stemningene som er på platen, samtidig som teksten gir informasjon og bygger videre på myter.  

Hvis man ikke er familiær med ambient noise eller Jan M. Iversens musikalske univers er dette rette starten. Her utfolder han seg i flere retninger og viser spennvidden i hans musikk. Her er også remix, noe han er blitt brukt til av stadig flere artister. Listen over remixartister er imponerende og bygger seg stadig lengre.

Hvordan skal man beskrive musikken? Det er vanskelig all den tid dette albumet må sees på som ett samlealbum, en introduksjon om man vil. I så måte fungerer dette optimalt. Musikken på albumet er varierende, men hele tiden innenfor en rød tråd som spinner seg av gårde i eksperimentering rundt mer eller mindre støytemaer som tidvis kan få tankene til ambient kraut fra 1970-tallet, andre ganger til minimalistisk synth musikk fra nyere tider.

I det hele er det bare å gratulere med ett meget fint og representativt utvalg komposisjoner som viser Iversen fra flere sider, samtidig som helheten bevares. For spesielt interesserte kan det nevnes at de 10 første eksemplarene kom med signert foto og at kassett utgaven (begrenset til 25 eksemplarer) har tildels andre komposisjoner/mixer enn denne CD utgaven (finnes også som DL, med samme låt/mix som CD utgaven).

Her er tittelsporet. En komposisjon man virkelig kan drømme seg bort i;

Anders Odden - Piratliv (bok anm.)


Anders Odden er i egen definisjon, en bransjehore. Her får han mellom to permer og 295 sider vist at han også kan skrive en småtøff selvbiografi som tidvis blir litt vel mye "me Tarzan....", men likefullt er vel verdt å få med seg.

Odden er en mann som uten tvil har både levd livet som rockestjerne på veien med alt fra Cadaver til Apoptygma berzerk. Men som historiker har han forklaringsproblemer når han mener Apoptygma var pionerer når de blandet synth og gitarer, hørt om Gary Numan eller OMD? Slike litt bråkjekke konklusjoner til tross, boken har mye å by på også for faktafanatikere. Man må bare skave litt av på de mest bombastiske konklusjonene, men sånt er vel lov når man skriver om seg selv. Dette er jo tross alt slik Odden ser verden og ferden som har ført han dit han er i dag.

I presseskrivet loves en verden du ikke har sett maken til. Vel selv kristenrockern Bjørn Eidsvåg har da knust hotellrom og andre religiøse artister har gått lukt ått hælvet (som vi si i NordNorge) på dop, så dette burde ikke sjokkere for mange, selv ikke langt inn i Krfs ungdomsavdeling.

Det som burde interessere mer enn å overraske, er Oddens ærlighet og forsøk på å bygge broer i konfliktene i organisasjonsmiljøet rundt Øyvind Myhrvold og innad i black metal miljøet etter Euronymus tragiske død. Her bringer Odden leseren rett inn i intermessoet på en ærlig og usminket måte som gir, om ikke nye konklusjoner, så i alle fall nye vitnesbyrd på hva virkeligheten rundt hendelsene kan være. Jo flere forklaringer man leser om dette så blir man jo overrasket over hvor mange innfallsvinkler det finnes, mer enn at man kan konkludere bombastisk.

Det er sikkert morsomt for royalister og meske seg i Aris møte med Odden på Steinerskole og slikt, men slike ting virker litt malplassert i en selvbiografi som mest av alt handler om Odden som musiker og organisasjonsmenneske. Desto mer interessant er det å lese om oppstarten av Doctor Midnight & TheMercy Cult og hvordan plateselskapet tenkte på vinylbokser, alternative pressinger/mixer etc for å tyne vinylfolket mest mulig. Dette viser nok en gang hvor kynisk platebransjen er og at de har oppdaget at CDer er ut, det er vinyl som lever evig. Det er i slike innfallsvinkler at Odden kan bære vitnesbyrd om en verden som få har dokumentert eksisterer også i Norge. Det er i disse situasjonene Oddens bok er vel verdt pengene.

"Piratliv" anbefales til alle som er levende opptatt av hvordan det er (og har vært) å være artist i Norge (og utenfor) de seneste 20 årene (++). Boken er også obligatorisk for alle som er opptatt av black metal og hva som skjedde i dette miljøet på 80 og 90 tallet og ikke minst hvordan enkelt i miljøet gikk fra å være edsvorne idealister til å bli bransjehorer. Boken passer derfor både for sosiologer og historikere såvel som for fans og folk flest.

mandag, november 21, 2011

Tiger 15 år


15 år med PlatebutikkenTiger er nå unnagjort. Mens ryktene om platebutikkenes undergang rir tabloidpressen, lever i beste velgående i Oslo sentrum. Dette skal selvsagt feires med Jubileumskonsert på Mono 24. November med Call:Vega og Summon the Crows på scenen, mens DJ Tomassini (Rumble in Rhodos) snurrer skiver innimellom. 

På samme dag slipper Call:Vega sitt debutalbum. Det hviskes i krokene om hardcore i gata til Rumble in Rhodos, Goonfight og Sigh & Explode. På samme dag slippes årets julesingel (på grønn vinyl) med labelkammeratene Haust og Okkultokrati. I følge forhåndsomtalen, en julehymne for de som ser flyvende reinsdyr hele året!

For de som ikke kan vente eller komme seg på festen er det satt opp en egen "TigerKlassisks"-spilleliste i Wimp og på Spotify. Lyden av Tiger er i dag like mye lyden av dets plateselskap Fysisk format (som selvfølgelig distribueres igjennom deres eget selskap Diger). Tiger har vokst med seg selv siden starten i 1996 og er i dag en betydelig markedsaktør på den uavhengige siden av platebransjen. Den siden som er mer opptatt av musikken, enn av profitten.

Tiger er også en betydelig postordre leverandør og er dermed hele landets fremste leverandør av musikk bortenfor VG listen, men heldigvis innenfor tasturets rekkevidde. Måtte Tiger vokse og bli enda større, men aldri tape sin grunnholdning. Hipp hurra for Tiger. 

fredag, november 18, 2011

torsdag, november 17, 2011

Bodø HardCore Festival #14

I dag åpner den 14 utgaven av Bodø HardCore Festival dørene på Sinus i Bodø. Der blir de vætrende tre dager til ende. Som alltid gratis adgang og fri aldersgrense (dvs over alt utenom 18 år i Harrybaren).

Programmet i år er like imponerende som alltid. Her er alt fra pur pop til steinhard HC pønk. Noe for enhver musikalsk smak mao.

TORSDAG KL. 19:00 (SINUS):
Pravus
Ingeborg Oktober
The Well In Hell
Out There
Dilillis

FREDAG KL. 19:00 (SINUS):
Jabba The Butt
Casa Murilo
Kråkesølv
Oslo Ess
Gabriel

LØRDAG KL. 19:00 (SINUS):
Si:gur
Receptionist
Lama
Fjorden Baby!
Quiritatio

Rock på torget DVD lanseres i dag

Dama di kunst og kaos bar i Bodø i dag (kl 20:00 vil hele Rock på torget DVDen bli vist og den vil være for salg til spesialpris på 200,- kr (koster 250,- ellers). En usedvanlig konsert på torget i Bodø ble filmet for litt over ett år siden. På denne opptrådte to forskjellige utgaver av Høst, i tillegg Ruphus, Aunt Mary og Junipher Greene. Sistnevnte har takket nei til å være inkludert på denne konsertfilmen som viser hvilket fantastisk progrock miljø som fantes i Norge på 1970-tallet. Har du ikke mulighet til å være på premieren men ikke kan leve uten DVDen så kan den bestilles herfra (bare scroll under coveret så finner du informasjonen du leter etter).

onsdag, november 16, 2011

Bernt Erik Pedersen - Kjøtt (bok anmeldelse)

I løpet av 112 sider får man historien om hvordan bandet ble startet. Fra hippie bevegelser og gospel tradisjoner skulle ett av de aller viktigste pønkebandene i Norge oppstå.

Historien om Kjøtt har blitt stemoderlig behandlet av musikkhistorikere hittil. Nå er denne ørkenvandringen over og i denne høstens bokoase for oss som liker å lese om pop og rock, fremstår Bernt Erik Pedersens bok som en av de mest interessante bidragene i bokhylla.

Boken er i hovedsak bygd opp på dybdeintervjuer av de gjenværende medlemmene (Helge Gaarder døde som kjent i våren 2004, RIP), i tillegg til avisutklipp og enkelte bøker som er innom bandets historie. Tilsammen har Pedersen klart å skape en levende og lettlest historie som på mange måter knuser mytene om den stenharde konfrontasjonslinjen mellom hippier og pønkere, for ikke å snakke om mot raddiser med bakgrunn fra gospelkor.

Boken kommer med masse nye opplysninger som ikke tidligere har vært publisert. Det vinner den stort på og er derfor en selvfølgelighet i enhver boksamling om norsk populærmusikk. Det eneste som trekker ned er mangel på illustrasjoner. Vel å bra å beskrive covre og vedlegg osv men illustrasjoner kan som kjent si mer enn 1000 ord. Likeledes hadde det vært kjekt med en fullstendig diskografi på slutten. Disse er ikke av avgjørende betydning da man kan finne alt dette på Rudis eminente side for Kjøtt på nettet.

Totalt sett er dette en av de bedre bøkene om en norsk artist eller band som er kommet ut i Norge til dags dato. Det er bare å gratulere Pedersen med en solid bok debut og anbefale boken på det varmeste. Måtte den havne under mange juletrær i år.

Boken er en av 11 bøker som utgis i forbindelse av at Morgenbladet har satt opp en liste over de 100 beste albumene i norgeshistorien. Alle 11 er utgitt av Falck forlag. Kjøtt kom forøvrig på en 4 plass.

Pedersen har i tillegg egen blogg om Kjøtt som han bruker til å legge ut ting som ikke er tatt med i boken. Du finner den her.

Knutsen og Ludvigsen på DVD

Alle har vel ett (eller flere) forhold til Knutsen og Ludvigsen. Denne duoen som var så mye mer enn visesangere og humorister og Barne TV figurer.

Duoen besto av Øystein Dolmen alias Knutsen og Gustav Lorentzen alias Ludvigsen. Som det startet de opp som en del av det kreative miljøet rundt Studentersamfundet i Trondhjem i 1970. Samme året slo de igjennom når de fremførte sine historier med viser til i Barnetimen for de minste på NRK radio. Deretter kom det plater i fleng, Barne TV serie og turneer, inntil de ble oppløst i 1986 (og noen reunion konsert derpå).

I disse dager er det at Barne TV episodene og lignende TV opptredener i tidsperioden 1970-86 kommer på DVD. Endelig for dette har alle ventet på. Ingen kan vel sies å ha klart å inspirere så mye som disse to karene og da ikke minst de generasjonene som fikk inn dette med Barne TV. Vi snakker her om kulturhistorie og årets klareste julegave til både store og små.

Gratis Iskald konsert i kveld

Iskald spiller på hjemmebane i kveld, når de har gratis konsert i regi av Bodø kommune. Konserten heter Svarte natta og skulle foregå på Bratten aktivitetspark (noen km nord for Bodø sentrum), men av værmessigge årsaker er den i siste liten flyttet til Gimle aktivitetssenter. Se video under her for mer informasjon.

tirsdag, november 15, 2011

Anders Odden kommer med bok i disse dager

Anders Odden hørte Kiss for første gang som syvåring og det har fått konsekvenser. Faktisk så store at han i disse dager kommer ut med en slags selvbiografi. I boken "Piratliv" bekreftes alle mytene om sex, drugs and rock`n roll.

Forlaget mener at boken inneholder "...avsløringer som kommer til å sjokkere, overraske og skape bråk." Nå er vel det heller tvilsomt da det er stort sett mørkere band som Cadaver og Satyricon som Odden har spilt i, i tillegg til band som Apoptygma Berzerk og hans siste prosjekt Doctor Midnight & The Mercy Cult med Idol  dommer Hans-Erik Dyvik Husby i spissen. Alle disse og mere er med i boken, i tillegg til hvordan Odden opplevde all turbulensen innad i black metal miljøet.

Boken utgis av Juritzen forlag.

Så er julemusikken reddet i år

I flunkende fin grønn vinyl kommer Haust og Okkultokrati ut med en julesplitt singel på Fysisk format (FY051) den 25 november (i år).

Nå er disse ikke kjent for å trave inn i kristne høytider uten å utvide porten eller gjøre døren høyere. Ikke er de aktuelle for Kirkelig kulturverksted med det første heller. Her gir de alle oss som er mer opptatt av andre ting enn julefred, noe å feste ørene på og med et vakkert omslag, også øynene.

Haust bidrar med hymnen "No Christmas" og i tillegg til klassikeren "No Fun", mens Okkultokrati leverer "All I Want for Christmas is Glue", som er noe av det roligste de har gjort (noe som sier mer om dem enn låta). Tilsammen burde enhver rocker trygt se jula i møte også i år. (For samlere så finnes den i svart vinyl promo utgave i følge denne linken)

mandag, november 14, 2011

Jimbo Jones - UFO 666 (album anm.)


Jimbo Jones fra Trondheim, var i store deler av 2000 tallet det mest unike assfucking bandet i Norge i dragsuget etter MC 5, Iggy og Slade. Der Turboneger gikk kommers etterhvert trådde jimboene bare på gassen og snek seg forbi SwampBabies i å være Norges ukronete konger svært skitten rock`n`pønk.  

Bandet besto av Max Boner (vokal/tangenter), Erot (Bass/vokal), Lars DeGarage (gitar/vokal), Sustain (trommer). Noe av de siste de gjorde før de ble oppløst for noen år siden, var å spille inn albumet "UFO 666". De senere årene har albumet ligget ute til gratis nedlasting, men MP3 filer kan ikke sammenlignes med den nå flunkende nye vinyl utgaven med utbrettscover i et begrenset opplag av kun 270 eksemplarer.  

Bandet kom seg langt fra starten i 2003, noe "UFO 666" viser til fulle. Albumet sparker deg i rockefoten fra første taktslag til siste tone renner ut av høyttalerne. at de har plukket opp ett knep eller to fra å ha oppvarmet for band som Dominic og The Spectacle på turneer og ikke minst dyrket sin egen særegenhet. Kokt i hop med tekster dratt ut av virkelighet og fiksjon i ett landskap som skapt for en kult karriere. Galskapen i tekstene og på scenen (fikk stort oppslag på oralsex under konsert, lenge før Fuck for Forest) er underbygd av rå rock med skitten, men tøfft produsert lyd. Dette bandet må og skal ha skitten lyd, for dette er ikke noe for nitimen eller frokost tv.  

I 2007 var bandet i Skansen Lydstudio og spilte inn deres eneste album, som nå, 4 år senere endelig er ute på vinyl. Som enhver god whisky eller vin så har dette albumet hatt godt av modningen. Dette albumet er knallsterkt i låtoppbygging, tekster som sitter som støpt og en lyd som er som hånd i hanske. Dette er platen for alle som begynte å savne Turboneger etter første album og som fortsatt savner Swamp Babies. Dette er albumet for alle de som liker rock med baller og øldunst.

Hall of fame på nett

Nå har Rockheim lagt ut de første innlemmete i norges svar på Hall of Fame. De første fem er a-Ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen. Det er bare å gratulere og vente i spenning på neste runde.

fredag, november 11, 2011

Nye utgivelser i dag

Skulle tro det nærmer seg jul, så mye bra musikk som kommer ut i dag 11 november 2011.
Kaizers Orchestra slipper del 2 av deres "Violeta Violeta" triologi. Del to kommer i to varianter, en på rød vinyl som kommer i kun 500 eksemplarer, samt en på sort vinyl i 1 500 eksemplarer. I tillegg kommer det en DVD med en konsert med det samme materialet, som ble spilt inn i april i år.

 Alog presenterer sitt nye album "Unemployed" i dag.
ChristerBorg slipper sitt album "Christeriania" med releasekonserter på Café 33 på Fauske Hotell i kveld 11. november og på Dama Di, Bodø, 12. november. Albumet fikk strålende kritikk her på Musikk fra Norge og en live utgave av albumet er så absolutt verdt å få med seg.
Bodø bohemen Terje Nilsen gir inndirekte ut nytt album i dag kl 11 (selvsagt) når Eva Trones tolker hans komposisjoner på hennes nye album "Tango for en" som kommer på Inner Ear. I løpet av neste år vil Nilsens samlede tekster utgis i bokform. Vi kommer tilbake med mer om det når det nærmer seg. 

SiriNilsen gir ut "Alle snakker sant" (CD med spesialcover og i begrenset opplag på blå vinyl.). Hun vant Grappas debutantpris i 2008, nå er hun tilbake med sitt andre album.

Bjørn Andor Drage kommer med sitt album "Norwegian Romantics" som CD på Euridice Turn Left.

Tonje Unstad kommer med barneplaten "Mygga og Flua".

Som ikke det var nok så debuterer Stavangerbandet Nite Sprite med sin debut EP for kort tid siden og har releaseparty for vinylsaken på Cementen i Stavanger i kveld. Vinylsingel er ute på CCAP. På releasekonserten vil singelen bli solgt + en limited edition utgave i 30 eksemplarer som har tittelen "Black Box Set" som inkl EP, 1x T-Shirt, stickers mm.
Sist ut i rekken (men ikke minst) er When sin 20 år gamle klassiker "The Black Death". Nå på CD i remastret utgave og med ett tidligere uutgitt bonus spor. Albumet ble opprinnelig gitt ut i 1992. Platen er bygd rundt Kittelsens illustrasjoner, når pesten kom til Norge. When er et soloprosjekt for Lars Pedersen (Hærverk, HolyToy mm) og ble startet I 1987. "The Black Death" ble nylig kåret til det 69 beste albumet i norges historien (uansett sjanger) i Morgenbladets topp 100
Helt på tampen kan man jo nevne at bøkene om de 10 beste albumene på nevnte topp 100 kommer ut i dag og det vil også være en bok om hele listen. 

onsdag, november 09, 2011

Kvelertak på turne

Kvelertak startet sin nye Europaturne i Bergen i går, og fortsetter på hjemmebane i kveld. Se den imponerende listen under og finn ut hvilken konsertarena som passer deg best.


Nov 9 Folken, Stavanger, Norway
Nov 10 Rockefeller, Oslo, Norway
Nov 11 Samfundet, Trondheim, Norway
Nov 12 Hornstull Strand Etablissement, Stockholm, Sweden
Nov 14 Tavastia Klubi, Helsinki, Finland
Nov 15 Pakkahuone, Tampere, Finland
Nov 17 Brewhouse, Gothenburg, Sweden
Nov 18 Logo Hamburg, Hamburg, Germany
Nov 19 Underground, Cologne, Germany
Nov 20 Doornroosje, Nijmegen, Netherlands
Nov 21 O2 Academy 2 Oxford, Oxford, UK
Nov 22 O2 Academy 3 Birmingham, Birmingham, UK
Nov 23 Empire Music Hall, Belfast, UK
Nov 24 O2 ABC 2, Glasgow, UK
Nov 25 The Roadhouse, Manchester, UK
Nov 26 The Underworld, London, UK
Nov 27 Muziekodroom, Hasselt, Belgium
Nov 28 Le Ferraileur, Nantes, France
Nov 29 Nouveau Casino, Paris, France
Nov 30 Substage, Karlsruhe, Germany
Dec 1 Abart, Zürich, Switzerland
Dec 2 New Age Club, Treviso, Italy
Dec 3 Szene, Vienna, Austria
Dec 4 Conne Island, Leipzig, Germany
Dec 5 Music Hall Exit Chmelnice, Prague, Czech Republic
Dec 6 Festsaal Kreuzberg, Berlin, Germany
Dec 7 Colos-Saal, Aschaffenburg, Germany
Dec 8 Backstage, Munich, Germany
Dec 9 Hirsch, Nuremberg, Germany
Dec 10 Sputnikhalle 31, Münster, Germany
Dec 12 VEGA, Copenhagen, Denmark
Dec 13 Kulturbolaget, Malmö, Sweden

Nye Sindre Bjerga utgivelser

Sindre Bjerga har i løpet av kort tid kommet med to nye solo utgivelser igjennom sitt eget selskap Gold Soundz.


GS#107 "GHOST IN THE MACHINE" CDR hvor første låt er en 13 minutters sak som han komponerte for en kunstutstilling i juni i år. Her tar han utgangspunkt i tenkte lydopptak fra bygget/utstillingslokalet og konstruerte disse i sitt private studio. Verket kommer i seks utgaver på denne platen. Først i originalutgaven og deretter som fem forskjellige remixer, gjort av Iversen, Claus Poulsen, Pål Asle Pettersen, Koff Koff og SadServant Doom.

GS#113 "STUBNITZ" DVDR er en live video fra en konsertopptreden på MS Stubnitz i Hamburg, Tyskland 26 juni i år. Her har folkene som driver stedet filmet konserten med to eller tre kameraer og synkronisert disse med lyden som er tatt opp separat, slik at den er mest mulig optimal. Litt sånn som Bootleg i Oslo gjorde på 1980-tallet. 
(Foto: May Irene Aasen)

tirsdag, november 08, 2011

Christer Borg - Christeriania (album anm)


Viserocker Christer Borg er tilbake med nytt album. Fauskeværingen leverer nok ett album som er i hans ånd og stemning, men denne gangen mer rebelsk enn noensinne.  

Med seg har han som vanlig HallsteinSandvin (Æ, Hide unas mm) så lyden er upåklagelig produsert. Skulle ikke tro mesteparten av dette er tatt opp i ei hytte. Dette låter svært så profft å fint ut. Instrumentene er i perfekt samspill og vokalen er akkurat passe høy, samtidig som vokalen glir fint inn i lydbildet. Arrangementene må også fremheves slik de fremhever låtene og gir de ett ekstra puff.

Platen åpner med den Green Day aktige "Morten Harket" som handler om popstjernen. Deretter glir det over i en låt med latin amerikanske rytmer og pønka gitarer her og der. Slik leker Borg seg igjennom platen og skjeler til alt fra visesang og jazz til pønk og eksotiske rytmer fra varmere strøk. Det er tydelig at Borg har samlet opp erfaringene fra tidligere og brukt dette til å rette opp at alle feil fra i går. For slik som albumet fremstår her kan dette albumet fort fri til nye lyttere, og definitivt holde på de som allerede er familiære med Borgs musikalske univers.

Tekstene er selvsagt i fokus når det er en visesanger som trår til, selv om dette i meste går i rocka takter. I en låt som "Vi dro tel Leipzig" får han virkelig dratt fram sitt forteller talent. En hverdagsskildring av ungdom på hurratur i Tyskland, en tur som nok mange kan kjenn seg igjen i uansett hvor man dro. I det hele tatt er det mange hverdagsskildringer her som appellerer til folk flest. På det viset er platen mer folkelig enn man får inntrykk av.

Platen er variert i ord og ikke minst musikalske kromspring. Det er også platens styrke. Dette er en plate som gror for hver lytt og glir inn i selskap med alle de andre fantastiske utgivelsene som har kommet i år. Platen burde være en selvfølge for alle som liker både Kråkesølv og Æ. Ingen tvil om at dette er Christer Borgs beste album til nå, og det fortjener at du tar en lytt.

Åge. Historien om Norges største rocker. (bok anm)


Forfatter og journalist Ole Jacob Hoel har i boken om Åge Aleksandersen, "Åge. Historien om Norgesstørste rocker." klart nettopp det. Å skape en helhetlig fortelling om mennesket og musikeren Åge. Ingen har klart å bli så kjær som han, siden Jens Book-Jensen og Alf Prøysen.  

Bakgrunnsmaterialet til Hoel baserer seg intervjuer og skrevne kilder fra brev til bøker og avisutklipp. At Åges tanker har fått så klart skinne igjennom hele veien gjør boken både mer leservennlig (lettlest om du vil) og gir innblikk i nye sider av artisten som kanskje ikke kom like godt fram i den forrige biografien om Aleksandersen; "Fremmed fugl - Historienom Åge Aleksandersen" (Jensen, Johan O. (1988)) og selvsagt får man vite om alt det som har skjedd siden den boken kom ut.  

Vi snakker her om det største rock ikonet på norsk jord. At han kom fra en bakgrunn preget av ustabilitet har nok preget hans komponistvirke, men også gjort at Aleksandersen alltid har føttene på jorda og beholdt det jordnære, både når suksessen kom og de dype dalers mørke slukte hans tilværelse. Tidvis er boken brutalt utleverende, men det bør og skal den være for å nå inn innerst i sjelen til leseren. Dette er og blir en utrolig bra komponert og redigert virkelighetsforståelse.

Vi får igjennom boken også en meget god og rikholdig reise i Norsk rocks utvikling fra slutten av 1960-tallet fram til i dag. Selvsagt har ikke Åge Aleksandersen satt store fotavtrykk i alle rockens avskygninger etter punkens inntreden og med den eksplosjonen av stilarter som kom. Men på sitt vis var Aleksandersen og Trønderrocken med på å bane vei for pønken, da den opptok vanskelige spørsmål om krig, fattigdom og mørke sider i livet, før både svart metal og rappen kom og overtok mye av det domenet.

I det hele tatt er boken svært velkommen. Det eneste negative er vel at man kunne kanskje lagt litt mer vekt på musikerkarrieren. Selv om alle vet alt, vet de neppe det. En kort fakta avdeling til slutt med de viktigste prisene, utgivelsene etc hadde gjort seg. På den annen side finnes det vel nok av slike kilder på internett.

Historien om Åge kan derfor leses på mange måter men hovedsaklig på to måter. Først og fremst hvordan mennesket Åge Aleksandersen seilte seg inn i alle musikkelskeres liv, enten de liker eller missliker han og samtidig viser boken hovedtrekk i nyere norsk populærmusikk kultur. Tilsammen gjør det denne boken til ett opplagt valg for julegaver både til seg selv og andre som kunne trengt å få en innføring/oppfriskning i hva livet med, av og for rocken i Norge kan være. Boken burde være pensum for enhver som vil settes seg inn i Norsk rock.

Boken er allerede nominert tilBrageprisen 2011.

Barbed Wire - Born To Rock (album anm)


Barbed Wire har vært ute en vinternatt før og da hørte de på Chuck Berry, Backstreet Girls, AC/DC og ett tonn 70 talls hard rock. I ettertid har de hørt på litt andre ting også, uten at det på langt nær har fått samme innvirkning på musikken deres.  

Ett band som Backstreet Girls renner inn i bevisstheten på en låt som "One Down", er det ingen tvil om. Der BG ville ha kreditert Chuck Berry er Barbed Wire frekke nok til å ikke nevne med ett ord at dette er å rippe betydelig deler av "Johnny B. Goode" for å legge på en komplett ny vokal. Frekkhetens nådegave eller bare en forglemmelse? Dessverre nok frekkhet, for sånn er det flere plasser på platen. De gjør forresten tøffe versjoner av låtene de harver over, bare så det er sagt. De skal også ha pluss i boken for å lage fine låter der de har vitterlig lagt ned arbeid på å lage egen musikk, selv om de vasser til knærne i klisjeer.

Platen blir alt i alt mer en festlig anledning til å slå seg løs på nachtspiel enn å kjøre på headphones for intens lytting. Som festplate er denne en helt klar favoritt med sine rytmer som slår fast hvor landet ligger, med en øldunstene raspende vokal og tekster som for det meste handler om, ja nettopp festing og damer og slikt. Som musikere er de faktisk langt over middels og gjør sitt til at plata er verdt en lytt også i en mer alkoholfri anledning. Får håpe de tar seg til til litt bedre kreditering neste gang, så blir dette trivelig både for lytterne og de som en gang i tiden faktisk komponerte enkelte av låtene.

mandag, november 07, 2011

Altaar på Toft festivalen

Alog med nytt album

11.11.11 er en dato som Musikk fra Norges lesere nok har merket seg. Da kommer det ut en rekke interessante album. Nå melder Alog seg på listen med sitt "Unemployed" album som i all hovedsak kommer ut som enkel CD.

Men for oss som aldri får nok av fin musikk, er det verdt å merke seg at albumet også kommer ut som 4xLP nummerert utgave i 300 eksemplarer. LP utgaven vil ikke bli mulig å legge inn ordre på før 14 november, men ventetiden blir kanskje enda mer påtrengende når man vet at boksen inneholder 77 minutter musikk som tidligere ikke er utgitt (i tillegg til det som da vil være tilgjengelig på CD utgaven).

Cadmium Dunkel Remixed Again Vol. 1 (album anm.)


Cadmium Dunkel er musiker og komponist Roar Borges solo prosjekt. Som det har han gitt ut flere album og deltatt på noen samlere. Her er han (frivillig) offer for andres remixing av hans komposisjon. At alle disse bidragene har samme utgangspunkt kan nok anes, men da helst etter noen gjennomspillinger.

Platen åpner med hovedpersonen selv som i 15 minutter og 44 sekunder virkelig vrenger gitaren sin inn og ut og skaper feedback stemninger som gjør at man av og til blir redd høyttalerne skal avgå med førtidspensjonering allerede etter noen få års virke. Intenst er forbokstaven og gir lytteren virkelig noen anelser om hva som er i vente.

Deretter blir det nesten skuffende rolige og harmoniske stemninger. Det vil si etter noen spillinger tar alle remixene seg opp og eventuell skuffelse legges bort til fordel for nysgjerrighet og en følelse av velvære. Innimellom all lyden (eller mangel på lyd) så finnes det utrolige vakre musikalske øyeblikk som bare venter på din oppdagelse.  

Adults With Chicks lever så vakker ambient noise som knapt har vært hørt før, Iversen er i storslag og åpner sin mix så minimalt at selv lyden fra en nål som faller ville blitt forstyrrende, før han tar opp intensiteten og lander igjen. De siste 15 minuttene er overraskende rytmiske (i allefall sett i forhold til resten av platens innhold), og nesten magisk vakre. Til sammen er disse remixene en utrolig fin og stemningsfull introduksjon til noise musikkens mangfoldighet. Samlingen kan trygt anbefales alle med ett musikalsk åpent sinn.

Vol. 2 er planlagt utgitt rett over nyttår. Vi kommer selvsagt tilbake med anmeldelse av den også. 

fredag, november 04, 2011

Nye (mer eller mindre) støy utgivelser

I ly av Bergen støy festival kom det ut en kassett som de fleste støy interesserte bør legge merke til. Mens Jazkamer gjorde en konsert i metal utgaven, ble det lagt ut for salg 10 eksemplarer av "Metal Music Machine 27.10.11: Rehearsal Tape / Live In The Bunker". Disse ble selvsagt revet vekk og er utsolgt. Så nå er det bare å håpe at en barmhjertig sjel i det minste ripper kassetten og legger den ut til nedlasting på en blogg etsted der ute.

Kjetil Hanssen ga ut kassetten "Krematorium" i 10 eksemplarer, han også. Den ble utgitt på hans egen label Tape Rape. Samme selskap ga også ut NERVØS! sitt album "Rancid Jissom" i et begrenset opplag på 50 eksemplarer. Begge kom ut 3 november og er definitivt morgendagens samleobjekter. Som om ikke det var nok så ga samme selskap, på samme dato ut en kassettsingel med den sveitsiske multikunstneren Sudden Infant, som hadde tittelen "Skin" (i 100 eksemplarer)

Kassettkultur har nettopp sluppet en ny kassett med Linn Halvorsrød som har fått den klingende tittelen "The SunRoad Track Zero 1 2 3 4ever Tape". Begrenset opplag av 50 eksemplarer. Snart kommer det kassetter med Alexander Rishaug, nye remixer fra Conrad Schnitzler & Bjørn Hatterud sitt "Hirschgebrüll" album og en trippel kassett med Jazkamer – Metal Music Machine......

Noe av det som skjer i helga.

På Nygårdsjøen i Gildeskål kommune arrangeres det en metalfestival hvert år på denne tiden, kalt Mørketidsrock. I år er det i morgen det skjer. Først for de under 18 år fra kl 14:00. Deretter senere på kvelden for de med lovlig tilgang til alkohol fra kl 20:30.

Av artistene i år kan det nevnes at Trial By Fire, Roadburn, Fastlane Flower og Third Brigade spiller både over og under 18 år, mens Heavy Duty kun spiller under 18 og Gabriel kun spiller over 18 år. En meget bra line up som absolutt viser hva som rører seg på den norske metal scenen i 2011. Er jo helt utrolig at noe slik kan oppleves på en plass med knapt 250 innbyggere, desto viktigere at man støtter opp om tiltaket så det kan fortsette i mange år til.

Duel In The Sun kommer med sitt debutalbum i dag og feirer det med releasekonsert på Byscenen i Haugesund i morgen. Albumet blir utgitt som LP, CD og som Mp3-streaming. I vår fikk bandet en radiohit med singelen "Smile Again". Bandet følger nå opp med en fullengder med catchy powerpop. Billetter kan man kjøpe her.

Toft Festivalen 2011 går av stabelen på Revolver i Oslo i morgen fra 21:00, etter ett års pause. Årets artister er;
Altaar har vært i studio den siste tiden og gjør sin første spilling siden Infernofestivalen tidligere i år og trolig blir dette siste sjanse for å høre doom bandet i 2011.

Oma er helsvart doom en plass mellom Electric Wizard, Mayhem og Burzum. Over dette laget spyr vokalisten ut demoner i intensitet og angst.

This Is Music Inc slapp tidligere i sommer albumet "Krasnapolis" albumet. Den fikk Groove.no til å gå i fistel, gi den 6 av 7. Skranglerock i særklasse med andre ord.

Epikurs Euforie er psykedelia som ofte beveger seg i kryssningspunktet mellom støy og rock, og kan forventes å presentere hva som helst. Antall bandmedlemmer er enda ukjent, og om de vil spille noen gamle slagere er høyst usikkert.

Fistegrateng er et band arrangøren ikke vet noe om og som ser ut til å være imun mot å bli funnet med ett google søk, så her er det bare å møte opp og la seg overraske. I tillegg til artistene vil DJ Tyldentoft spille slagere og det som burde vært på Top of the pops.

System liliputt - Harpa (album anmeldelse)

I 1984 ga Stavangermannen Geir Vasseng ut en kassett i 150 eksemplarer, som het "Harpa". I november 2007 fant kassetten veien til bloggen Paranoia Is Freedom. Der ble den fanget opp av den trendsettende bloggen Mutant Sounds i desember 2008 og derifra var veien kort til at System liliputt plutselig var en snakkis i synth/post pønk miljøene rundt i verden. Slik var det at det amerikanske selskapet Dark Entries som nylig ga ut hele kassetten + bonus låter som tidligere har vært uutgitte, som en LP.  

Så hvordan høres en av de beste kassettutgivelsene i Norge på 80-tallet ut i dag. Snart 30 år senere? Forfriskende. Rett og slett. Låtene har tålt tidens tann meget godt og fremstår den dag i dag som melankolske pop perler som bare venter på å bli oppdaget av et større publikum. Låtene har norske tekster (utenom på slutten av bonus materialet), fengende melodilinjer og slitsterke komposisjoner med tydelige preferanser til noe av det som rørte seg av datidens new wave, fra Cure til JoyDivision.
At bonusmaterialet først er utgitt nå, er en skam. Dette burde vært utgitt dengang da, så hadde nok flere hørt om System liliputt. Ikke for det, det er jo bra at dette kom ut til slutt. Åpningen av bonusmaterialet viser en minimalistisk synth pop side som burde ha vært på "Maskindans" samleren, mens resten er mer i gata som kassetten er i. Uansett er dette et pliktkjøp for alle som liker melankolsk pop.

Livstid (album anmeldelse)


I dag kommer debutalbumet til Livstid ut på vinyl (har vært tilgjengelig noen uker på CD, men det teller jo som kjent ikke like mye som om det er å finne på vinyl).

Så hva kan lytteren forvente seg? Et brutalt møte med virkeligheten, i allefall fragmenterte utdrag av den mer mørke baksiden av dagens virkelighet slik som dette Bergens bandet ser det. Tekstene er syndenes åpenbaring. Helvete på jord om man vil. Håp er det første som blir skutt i filler og etterlatt som skittentøy i en bakgård, for aldri å bli funnet igjen.

Musikken følger opp ordene. Dette er skittent og brutalt på en svært så iørefallende måte. Forfriskende slik som Discharge var i sin storhetstid. Disse folkene kan sin musikkhistorie (eller så har de funnet den opp på nytt). Her er tydelige referanser til tidlig 80-talls hardcore og metal, med herlige utstikkere til hva som har skjedd siden i den mer metal orienterte hardcore baserte musikken. Et sted mellom Napalm Death og Slayer på den ene siden og So Much Hate på den andre.

Dette albumet svir hull i fordommer mot nyere metalband bare er oppgulp av gamle ideer. Livstid skaper ikke noen ny sjanger eller oppfinner kruttet på nytt, men de makter å revitalisere en sjanger som har i alt for lang tid fått lov til å grave seg ned i begrensninger og intern sjangerfacisme. Her brøyter Livstid litt vei ut av trangsynheten og putter inn litt god gammeldags spilleglede og fortellertrang. Legg på at covret er en nydelig collage som også har klare preferanser tilbake til enkelt cover på 80-tallet så er nostalgien komplett, men i ny tapping. Denne gang for 2011, og det er bare å nyte albumet. På med repeat knappen og maximum volume only.

onsdag, november 02, 2011

Ut på tur

I går startet Svarte Greiner og Alexander Rishaug sin Europaturne i Tyskland. Her er resten av turneruten deres;
02.11.11 Extrapool, Nijmegen, The Netherlands
03.11.11 Worm, Rotterdam, The Netherlands
05.11.11 h(ear), Kunstencentrum Signe, Heerlen, The Netherlands
08.11.11 Espace B, Paris, France
09.11.11 Plattfon, Basel, Switzerland
10.11.11 Alchemia, Krakow, Poland
12.11.11 Nil Desperandum, Rhiz, Vienna, Austria

Lasse Marhaug tar noen enkeltstående konserter i Europa før han turnerer som en del av Fire Room. Datoene finner du her;
2.11.11 i lag med Phill Niblock, Cut Hands. Wundergrund Festival, Copenhagen, Denmark.
8.11.11 Paris, France.
11.11.11 The Thing w/Lasse Marhaug & Ken Vandermark. Antwerpen, Belgium.
22.11.11 Fire Room. Vortex Club, London, England.
23.11.11 Fire Room. Vortex Club, London, England.
24.11.11 Fire Room. Cave12, Geneva, Switzerland.
25.11.11 Fire Room. San Miguel Primavera Club Festival, Barcelona, Spain.
26.11.11 Fire Room. San Miguel Primavera Club Festival, Madrid, Spain.
28.11.11 Fire Room. Klub Dragon, Poznan, Poland.
01.12.11 I lag med Maja Ratkje. Nextfestival, Bratislava.

Motif gjør to konserter i Europa før de drar til andre siden av kloden vår. Datoene finner du her:
November 16, 2011  Rytmihöiriklub, Helsinki
November 19, 2011  Folk jazz klassik, Syke, Germany
November 22, 2011 Sydney
November 23, 2011 Perth
November 24, 2011 Brisbane
November 25, 2011 Canberra
November 26, 2011 Melbourne

tirsdag, november 01, 2011

Trygve Mathiesen - Norsk post-punk 1980-1985 (bok anm)

Så er den her, oppfølgeren til TrygveMathiesens bok om norsk pønks første leveår. Nå har pønken spredd seg i en rekke stilarter fra hardcore til synthpop og går under sekkebetegnelsen post-pønk. Det er denne historien som er forsøkt samlet mellom to permer for første gang.

Innholdsmessigst er denne boken lagt opp på andre måter, både visuelt og i innhold enn den første. Der den første boken har en oppbygging som går mer på år etter år, er denne i stor grad fri for slik, men tema artiklene fra første bok er videreført og har i stor grad fått overta. Visuelt er denne mer strammere i spaltene, og fanzinepreget fra første bok er mindre synlig nå, selv om det er der. Visuelt sett så ser denne boken mer ryddig ut en forgjengeren, noe som bryter med teksten som nettopp fremhever at nå var alt lov og alle grenser skulle sprenges.

Nå skjedde nok mye i Oslo distriktet, noe boken bærer preg av, men det blir litt vel mye Oslo, selv om Bergen, Askim, Bodø, Trondheim, Molde og Tromsø m.fl. byer er representert, så kunne man ha sett mer på hva som skjedde i bygdene i Norge. I perioden 1980-85 eksploderte jo post-punken i all sin frodighet utover hele landet, ikke bare i byene. På den annen side så skulle man tatt med alt så hadde nok boken blitt tredobbelt så tykk. Her har forfatteren tatt et valg og holdt seg til noen av de som enten da gjorde furore utover nærmiljøet, eller la spirene til mer nasjonal interesse i etterkant. For ikke å snakke om internasjonalt. Med post-pønken så kom norske artistene virkelig ut over grensene, bokstavelig talt, og inntok Europa i hovedsak, selv om noen kom seg lengre ut. Men noen flere ord om The Aller Værste, Kjøtt/Montasje, Jannicke og Lars (Kilevold) er nok like påkrevd som å skrive om a-Ha.

I første artikkel forklares begrep post-punk og linjene trekkes tilbake til kunstmusikken på 50-tallet og pønkens spede start med Velvet Underground på 60-tallet. Derifra trekkes linjene godt inn på 80-tallet. En god åpning av boken som gjør at man lettere forstår hva bokens innhold skal være og prøve å dokumentere. Men allerede her melder alarmklokkene. Man må sette spørsmålstegn med å prøve å dra post-pønken inn i liberalistisk retning, da post pønk lik pønken var uten noen politisk ideologiske grunnsyn. Det blir selvmotsigende å påstå at sosialistene i The Aller Værste indirekte (eller direkte?) profilerte liberalisme, eller at en sekkebetegnelse hadde noen felles ideologisk plattform. Dessverre er det flere plasser at forfatteren tar seg slike friheter. I boken kommer det fram en del ideologiske og politiske synspunkter fra forfatteren, som forstyrrer helhetsinntrykket. Forfatterens konklusjoner er ikke grundig nok argumentert for og har tildels ingen naturlig plass i boken. Hvis da ikke boken skal ansees som et politisk debatt innlegg der Mathiesen tar ett oppgjør med sin egen bakgrunn, noe man forstår ut fra innledningen av boken at det ikke er snakk om.

Boken er inndelt i temaer og undertemaer innenfor disse igjen. Her tas alt fra fetisj moter til vegetarianisme opp, satt inn i en sammenheng med utspring (eller innom) pønken og videre til post pønken. Alt er på sin plass men her kommer også noe av svakheten fram, hvorfor er det ikke noe om krigsfrykten som "alle" var opptatt av? Vegetarsaken er oppklarende men at 100 prosent flere vegetarianere enn ikke vegetarianere har spiseforstyrrelser (s. 67) har ingenting i boken og gjøre og er bare tull. Porno/sex var aldri noe stort tema i tekstene til norske post pønk band og det viser også artikkelen da den sentrerer seg mer om medias tilnærming med så lite pønka blad som Puls var. Derifra og ut handler det mest om kjønnsfacisme/kamp og fint lite om post pønk.

På den positive siden må det trekkes fram artiklene om fascismeflørt, rockeklubbenes framvekst og hvordan black metal har sin ene fot i pønken. Det er en del positivt å si om boken, heldigvis. Men, savnet etter tidslinjene er der. Hvor er oversikten år for år på hva som skjedde? Det hadde gjort boken mer tilgjengelig utenfor de som allerede sto midt oppi dette miljøet. Savner også mer og bedre kildeangivelse. Spesielt på hvor er sitatene hentet fra? Noen faktafeil er det også, slikt som at det står at Lasse Marhaug er fra Rogaland (s.191), han er fra Steigen i Nordland og Narvik har aldri vært NordNorges største by (s. 86), men disse er få og ikke av større betydning for innholdet i boken. Det er derimot vanskeligere å ta boken for et historisk verk da etterprøvingen av påstandene som kommer på løpende bånd, ikke lar seg etterprøve uten at leseren har grundig musikkhistorisk kunnskap og dermed vet fra før av om dette er troverdig eller ei. For de få som er i den gruppen er nok det lite nytt å hente i dette bokverket.

 
Boken er viktig for å dokumentere en kultur (eller rettere sagt flere kulturer med samme utspring) som nå er bortimot forsvunnet. Den kreativiteten som punken medførte utover 80-tallet i norsk musikkliv er uvurderlig for å forstå hvordan så vidt forskjellige artister som Mayhem og a-Ha kunne komme dit de kom/er i dag. Derfor er det beklagelig at Mathiesen har hoppet litt harelabb over temaer og artister som har sin naturlige plass i historien om pønk og post pønk og desto mer merkelig at band uten større betydning og uten utgivelser, sågar enkelte med bare et fåtall konserter bak seg blir omtalt, mens andre (som f.eks. Fra lippo lippi) knapt er nevnt i boken. Savnet etter å ta inn en nærmere omtale av i det minste sentrale aktører i post pønken i Norge i første halvdel av 80-tallet gjør at boken dessverre får en slagside.

Meget bra om klubbvirksomhet i Norge og vel verdt en egen bok, men å skrive noen få linjer om kassettbevegelsen, Blitz og fanzinene osv., det er ikke bra. Det er slikt man forventer å lese mye om, i allefall en grundig gjennom gang på. Og man forventer en oversikt over hvilke utgivelser som kom ut i perioden, slik som forfatteren hadde i sin første bok. Artikkelen om Norges svar på Band Aid burde nok ikke ha vært tatt med i det hele tatt. Den tiden Mathiesen brukte på den artikkelen burde han ha brukt på viktigere og mer relaterte ting i forhold til bokens tema, sånn som f.eks. alle de uavhengige plateselskapene, hvordan ble utgivelsene distribuert, D.I.Y. bevegelsen, overlevde den overgangen til post pønk? I det hele blir det dessverre litt mye spørsmålstegn, savn og en sterk følelse av hastverk er lastverk over dette. Forrige bok hadde sine svakheter men var mye mer helhetlig og var mye bedre skrevet og hadde på langt nær så tydelig personlig agenda som denne boken har. Likefullt er boken absolutt verdt å lese, men da med nevnte anmerkninger i denne anmeldelsen i bakhodet. Bedre lykke neste gang, Mathiesen, for du kan bedre enn dette.