fredag, mai 27, 2011

Rockheims Hall of Fame (en kommentar)

Nominasjonskomiteen til "Rockheim Hall of Fame" har nominert 15 personer (se listen her) som de mener er de mest verdige til å havne i dette eksklusive utvalget, i allefall i første omgang. I utgangspunktet en umulig oppgave og den har da også møtt på kritikk. Flere savner Michael Krohn/Raga Rockers og andre Dumdum Boys. Atter andre lurer på om det er behov eller enda mer eksistensielt, hva er vitsen med en Hall of Fame?

Hall of Fame vil nødvendigvis bli oppfattet som en slags æresdivisjon for lang og tro tjeneste innen den rytmiske musikkbransjen, enten på scenen eller i kulissene. I og for seg prisverdig tiltak, men trenger Norge dette og er tiden inne for det nå? Tja, det er vel de som har behov for å sette opp lister over både det ene og det andre men i samme åndedrag som salgslistene blir byttet ut med avspillingslister for Spotify og Wimp med deres svært begrensede utvalg, må man jo lure på om dette trengs. En slags ranking over dinosaurer som har overlevd døgnfluenes ubarmhjertige møte med dagslyset og hverdagens evige mas. La nå de som trenger lister få kose seg med det i skomringstimen sin, men da trengs det også et skikkelig representativt utvalg. Når det ikke skjer må man forvente kritikk til utvalget.

Den mest åpnelyste mangelen er at Jens Book-Jenssen og Mayhem ikke er med. Booken som han ble kalt, er et navn som alle over 40 år har vært borti. Folkekjær og med en plateproduksjon som slår de fleste av de 15 utvalgte langt ned i støvlene. At Norges ukronete crooner konge ikke er med er og blir en skandale. Så var det Mayhem. Lik dem eller ei, men svært få artister har satt Norge så ettertrykkelig på kartet utenfor våre landegrenser og de tok på seg æren for hele svart metal sjangeren (selv om 666 fra Tromsø var før dem og Venom bør ha sin del av æren). En liste uten Mayhem vil nødvendigvis ha en mangel. Og det er flere man kan lure på hvorfor de ikke er med, hvor er Nora Brockstedt, Sverre Kjelsberg, Sissel Kyrkjebø, Marius Müller og mange andre. Det vil alltid være noen man savner, men noen ganger er utelatelsene så uforståelige at det må kreves en forklaring.

I kritteriene for listen står det at man må ha platedebutert for 25 år siden eller lengre siden. Hva regnes som plate? En vinyl eller CD utgivelse i album format? Så Sputnik er utelukket fordi han bare ga ut kassetter i de første årene av sin karriere? En slik utsjalting av kassetten som medium er å betegne kassett-artister som mindre verdifulle eller aktverdige enn de som ga ut musikken sin på vinyl eller CD. En holdning som desverre har vært ledende innen musikkhistoriske miljøer i Norge. En slik format basert utvelging er selvsagt ikke akseptabelt. Kassetten er jo ennå ikke død og mange artister ga ut knallsterke album på kassetter og senere på andre medier. Tenker da f.eks. på; White Lord Jesus og Ym:stammen. Det værste er at et seriøst museum som Rockheim begynner å rangere hvilke formater som er bedre enn andre og dermed indirekte er med på denne diskrimineringen. Dette er ikke Rockheim verdig og må opphøre umiddelbart.

Når man åpner for at bransjefolk er med på listen må man jo undre seg over at en person som Rolf Wesenlund ikke er på listen. Han har jo æren for Bergen-beat serien som innspillingsleder hos Philips, vært musikkjournalist, utøver og forfatter. Her snakker vi om en mann som virkelig har satt spor etter seg i norsk musikkhistorie. Om wesenlund er mer keller mindre kvalifisert enn Arne Bendiksen og Audun Tylden vil selvsagt bli en diskusjon, men det er likefullt viktig å trekke han med inn i diskusjonen, om enn som kandidat til neste runde av Hall of Fame. Andre navn er Eyvind Solås og Rune Kristoffersen.

Hvor er avgrensningene i kriteriene når en jazzartist som Radka Toneff er med i Rockheims liste over Hall of Fame? Hun er uten tvil en av norges fremste jazz utøvere igjennom tidene, men er jazz innenfor nedslagsfeltet? Hvor er da i såfall Jan Garbarek og Arild Andersen? Og angående avgrensninger, er ikke danseband og folkemusikk med i vurderingen? Hvis de er det hvorfor er ikke Ole Ivars eller Agnes Buen Garnås med på listen?

Nei må desverre si at man er litt skuffet over den listen, selv om den inneholder mange sterke navn. Man må lure på hvorfor disse 15 utvalgte er valgt ut. En lengre begrunnelse på dette hadde virkelig vært på sin plass. Gjerne med runners up og hvorfor disse ikke er med i denne omgang. For denne listen er alt for kort og stusselig til å bli annerkjent som noen Hall of Fame, til det er det alt for mange kvinner og menn som fortjener sin rettmessige plass på listen.

Med en litt undrende hilsen fra rockehistoriker Tore Stemland (oppdatert 28/5-2011)

mandag, mai 16, 2011

Småplukk dagen før dagen

I dag tar Øyafestivalen med seg Camp Indie, som du kanskje kjenner fra et telt i Middelalderparken under festivalen, inn på Rockefeller. Det blir fire scener og 16 band og finner du ikke noe du liker der har du en subkulturell smak som gjør deg nokkså utryddingstruet :-). Øyafestivalens fanzine kommer ut med sitt nr 22 i dag og det inneholder bl.a. en rekke musikk- og festivalanbefalinger og intervjuer med noen av de som spiller på Camp Indie på Rockefeller i kveld.

I Oslo i kveld spiller kultbandet Wægg oppvarming for et annet kultband, SenjahopenJohn Dee, mens Kollwitz og Kamarilja spiller oppvarming for TragedyBlitz.

For de av oss som ikke er i Oslo i kveld så kan man kanskje trøste seg med å laste ned Cold Mailman sin versjon av Coctau Twins låten Fifty-Fifty Clown her. Faller ikke den i smak, hva da med en skikkelig fet mash-up hvor man finner litt a-Ha oppi? Sjekk selv her.

Stopp press: Wægg øver og laster det ut på YouTube, nesten direkte fra hotelrommet i dag;

lørdag, mai 14, 2011

Bendik - Stille EP (anmeldelse)

Bendik var en gang et soloprosjekt for Silje Halstensen, dengang Bodøværing, nå med tilhold i Trondheim. Av og til opptrer hun ennå som soloartist under Bendik navnet, men oftest som trio. Etter flyttingen har hun nemlig fått med seg Erlend Elvesveen og Eivind Helgerød og Bendik er nå et band. Det er bandet som har spilt inn bandet debut EP. Og hvilken plate har det ikke blitt.

"Stille" er en fin tittel da det minimalistiske uttrykket i Bendiks klangpop får virkelig blomstre og fremtre i sitt beste lys. Musikken innhyller og ligger som den naturligste kulisse til Halstensens vidunderlige stemme. Ordene i tekstene er små filosoferende og stemningsfulle og topper vokalen perfekt.

Platen åpner med tittelsporet som er minimalistisk pop i grenselandet mellom Jane & Barton og Fra Lippo Lippi. Så skjørt og vakkert at man blir nesten redd for å puste for ikke å ødelegge stemningen. Neste låt "Blåsar vekk" bygger seg sakte og sikkert opp mot et kraftfylt lydfylt avslutning mot slutten som ikke bare er dyktig spilt, det høres bare så riktig ut. Sistelåten "Igjen" viser bandet at de behersker mer tradisjonelt pophåndtverk også, men klarer heldigvis ikke å la vær å legge inn synth lyder som flærrer opp lydbildet og etterlater et savn etter mer. Det skjer til ordene "Se ka som skjer/Igjen".

Mer passende avslutning kunne ikke platen ha hatt da man føler at det eneste riktige er å sette platen på på nytt igjen. Bendik er uten tvil det mest spennende navnet i norsk pop i det herrens år 2011. De som påstår noe annet kan umulig ha hørt debuten. Den selges i hundre nummererte eksemplarer så lenge lagret varer på konserter. De som ikke har mulighet til å overvære trioen (eller soloartisten) Bendik i levende live kan også kjøpe platen på iTunes.

Hvis du har muligheten så sjekk ut Bendik på disse plassene i sommer;
16 mai. Camp Indie, Rockefeller, Oslo
4 juni. Lamoparken, Trondheim
11 juni. Huset ved sjøen, Nesodden
15 juli. Slottsfjellfestivalen, Tønsberg
22 juli. Råttistockfestivalen, Namsos
19 august. Pstereo, Trondheim
Flere steder kommer sikkert til så følg med på bandets MySpace og/eller Facebook.

torsdag, mai 12, 2011

Pøbelrocken 2011 på "UFFA"

Det blir Pøbelrock i år også, men i stedet for innendørs som den bruker å være, blir det utendørs konsert på restene av det som engang var UFFA huset i Trondheim. Som de fleste har fått med seg nå så brant jo huset i starten av året. Kommunen har lovt å bygge det opp igjen, og det får vi virkelig håpe at de gjør. Inntil da har konserter vært avholdt flere plasser i byen, men Pøbelrocken er ikke til å rikke. Den skal være på UFFA, åkke som.

På grunn av at årets konsert er utendørs må arrangementet være ferdig til 23:00, men festen stopper jo ikke der. Det blir satt opp scene på toppen av tomta med ryggen mot lamonkirka. Artistene som skal opptre er i nogenlunde tilfeldig rekke, disse: Oi Polloi (Scotland), Tinner (Sverige/Finland), Laserguys, La Casa Fantom, Voodoo Vanity, Mageplask, Kakke & Demonica, Progressivt Kaos, Wægg, Gautomatikk, Dirty Toilets, SpringCollection, Blomst, Lupus og H.C. Andersen.

Konsertstart fredag kl 18 og konsertstart lørdag kl 16. Hvem som spiller på hvilke dager og når vites ikke. Men dette er så bra at man har råd til å betale 60,- kr dagen og bare ta inn i hodet det som måtte komme av god musikk.

onsdag, mai 11, 2011

IHAB slipper låt fra sin kommende EP

Bodøbandet IHAB slapp i dag en forsmak på deres kommende EP "Marionettedukke", som slippes digitalt 20. mai. Den fysiske versjonen ser dagens lys 4. juni. Låten heter "Æ må fær" og burde smelte alle venner og fans av Kråkesølv. Indiepop med glassklar dialekt med andre ord. Tittellåten "Marionettedukke", er også med på Natur og Ungdoms samleplate mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja som har motatt lovord fra alle kanter av landet.

IHAB er på en liten turne i disse dager som starter i Bergen i morgen 12 mai på selveste Garage. Her spiller de i lag med Bodøværingan og labelkammeratene Gabriel, i tillegg til Bergensbaserte Kari Harneshaug m/band og bandet Monostereo som er i studio for tiden og spiller inn sin debut singel. På selveste fredag den 13 spiller de i Haugesund på Cafe Moody. Lørdag 14 slutter turneen med en spilling i hovedstaden på Revolver, i lag med Gabriel.

tirsdag, mai 10, 2011

Sonisk blodbad - Blue Room (7" singel anmeldelse)

Bergensbaserte Sonisk blodbad har nylig utgitt sin singel "Blue Room" i et begrenset opplag av 250 nummererte eksemplarer. Den er en reise i et minimalistisk ambient mørke med lydkulisser og musikk utenfor VG listen, men innenfor rekkevidde. På toppen av dette en vakker og stemningsfull vokal som tydeligvis lever seg inn i teksten og forsterker helhetsinntrykket. Musikalsk ligger de i krysningspunktet mellom Linn Halvorsrød og Joy Division. Ikke noe for svake sjeler altså, men burde så absolutt appellere til enhver som tør ta sjansen på et dypdykk i de mørke delene av sin egen hjernes musikalske irrganger.

B-siden ""Varför svek du?" er en melankolsk instrumental som i likhet med A siden kunne ha glidd rett inn i soundtracket på hvilken som helst David Lynch film. Det er bare å håpe at bandet fortsetter i dette sporet og kommer med flere utgivelser. De fyller absolutt ett mørkt hull i den norske musikkfloraen. Mens man venter på debut LPen deres, som kommer senere i år, så sjekk ut MySpacen deres for flere låter som så absolutt kunne ha vært utgitt. Forhåpnetligvis blir flere av låtene fra nettet å finne på den kommende LPen.

mandag, mai 09, 2011

Ny video fra André Holstad

Til videoen "Corporation" har Holstad dette å tillegge;

"Alt for mange velger å overse at denne typen ting skjer, fordi det passer ikke inn i boblen i deres perfekte tilværelse. Jeg prøver ikke å redde verden med videoen, men kanskje sprekke boblen i noen få minutter."

Corporation - André Holstad from Andre Holstad on Vimeo.

fredag, mai 06, 2011

Årets Nødutgang festivals første artister

Nødutgang festivalen i Bodø jobber gjevnt og trutt med å dra oppover (og nedover) artister for allmenhetens forlystelse. Under Klubb Nødutgang (som arrangerer Nødutgang festivalen) sitt månedtlige arrangement på Dama di kunst, kaos & bar i Bodø kunne klubbens leder Ronny Wærnes avsløre de to første navnene.

Cinema soloriens/ Marshal Allen er den legendariske saxofonisten og Sun-Ra Arkestra bandleader Marshall Allen i lag med filmmaker James Harrar sin film "Cinema soloriens" hvor han har satt sammen sjeldne og ukjente film opptak av Arkestra fra 1960 og 1970 tallet. Til denne filmen spiller Allen live med sitt band. Vi snekker her om en av jazzens store profiler i samspill med medmusikere og film.

Den andre som er avslørt er Tromsøs Biosphere. Bak det navnet skjuler Geir Jenssen seg. Han startet i Mustagh Tower, før han gikk solo som E-man og ga ut en kassett som senere er gjennutgitt flere ganger, sist som vinylHommage Records. Etter dette var han med å starte Bel Canto, hvor han etter to album sluttet for å starte en solo karriere under navnet Bleep. Snart ble dette til Biosphere og som det holder han ennå på. Som sistnevnte har han gitt ut over 20 album og en rekke singler samt album prosjekter med andre artister. Mye oppmerksomhet fikk han i lag med Death Prod da de tok for seg Arne Nordheim og remixet hans musikk. Han har også jobbet i lag med musikere som Higher Intelligence Agency og Jah Wobble (ex Public Image Ltd).

Begge konsertene vil gå av stabelen på Sinus i Bodø. Dato er ikke fastsatt ennå.

torsdag, mai 05, 2011

Nye utgivelser fra origami boe

Origami boe eller kanskje best kjent som Tore H. Bøe kom 1. mai ut med første kapittel i utgivelseserien "Kaptcha" i form av en CD-R i et begrenset opplag med tittelen "Kaptcha A". Innspillingene ble gjort alt i mars 2008 og er nå modent for utgivelse. A kan kjøpes fra Gold Soundz. Denne er så blitt fulgt opp av et web album som har fått tittelen "Kaptcha B" og er utgitt av Ambolthue Records og kan lastes ned gratis her. Det ble innspilt live på The Blues and The Ace acoustic laptops @ lalacuatro, San Fernando, Kanariøyene i februar 2009.

17. mai kommer så den tredje utgivelsen i serien med navnet (du har vel gjettet det allerede) "Kaptcha C". På den utgivelsen finner vi Kobi A80 og Boe live på DIENSTbar, Galerie Zeitzone, Berlin, 23 february 2010. Opptakene er så senere remixed i Lublin av Hilmer Helfe A152 fra Origami Herregud+. Utgivelsen kan lastes ned her. Fjerde og siste del skal spilles inn nå i mai 2011 og er ennå ikke satt opp med noen utgivelsesdato.

Skaur - Skaur (album anmeldelse)

Det er ikke hver dag det kommer svartmetal utgivelser fra Bodø. Nå har Skaur endelig fått ut sitt album "Skaur" etter en rekke demo, promo og splitt utgivelser opp igjennom årene.

Bandet startet som et solo prosjekt for Nordmann i 2003 og fortsatte som det til i 2006 hvor han tok to års pause for å få samlet et band rundt seg. Det har han klart og med albumet Skaur har han og resten av bandet videreført og utviklet lydbildet kraftig fra hans tidligere solo utgivelser under samme navn. Innvirkningen av å ha et band rundt seg har virkelig gjort underverker og gjort Skaur til et helvetes bra band.

Låtene er i svartmetal leiren men likefullt inneholder de mer variasjon og akustiske innslag enn man er vant til fra den sjangeren. Bandet tjener mye på å variere på tempo og på å ha partier i nærmest standard svartmetal sjanger som brytes opp med vakre akustiske partier som tilsammen utgjør låter som absolutt viser at Skaur har noe å levere. Det er vanskelig å sette Skaur opp mot andre band men vedder en tier på at de har de første Ulver utgivelsene i samlingen, uten at dette skinner igjennom, men det er noe med oppbyggingen av låtene som får tankene den veien.

Tekstene er av typen helsvart og depressiv. Albumet åpner med tekstlinjen "Livets gloed brenner sakte ut" og tekstene bare fortsetter derifra og utover. Låt tittelen "Om sorg og helvete" oppsummerer egentlig tekstene ganske presis. Bland dette med stor og mektig stolthet over å være fra NordNorge. Denne stoltheten blir fulgt opp med at coveret er av Bodøs kjente kunstmaler Adelsteen Normann. I det hele tatt er albumet stilsikkert og smakfullt innpakket og inneholder musikk som går utenpå dusinet. Jo Skaur er definitivt kommet for å bli og nå er det bare å glede seg til bandet står på en scene i ditt nabolag.

Radiant Frequency - The Abandoned (album anmeldelse)

Oslobandet Radiant Frequency ble startet i 2004 og fire år senere så dagens besetning hverandre for første gang. Sammen har de laget låter som de har funnet inspirasjon fra i indie, psychedelica og ikke minst innen god gammeldags progrock. Bandet er definitivt å kategorisere som et progband i sitt musikalske uttrykk på åpningslåten, selv om taktskiftene ikke er fullt så hyppige som man er vant til fra slike band. Når de åpner albumet med en liten symfoni på 15 og et halvt minutt så er standarden satt.

Riktignok er åpningslåten albumets lengste låt, og en av de mer spennende låtene. Når bandet slipper seg løs og lar det stå til får de også fram noe ekte og tidvis originalt som gjør at man husker låtene og albumet med en følelse av å må høre dette på nytt igjen. Det er aldri en dårlig følelse.

Musikalsk er de dyktige musikere som vet sine begrensninger og ikke utfordrer seg selv og dermed høres kanskje litt safe ut på de "kortere" låtene. Låten "Ørken" er en vakker ballade som aldri helt tar av og er hverken enten eller. Her skulle de ha latt lyder og innfall fått mere spillerom slik de gjør når låten er nesten slutt, men dessverre for lite og for sent. Innimellom her kommer det en tøff rocker i form av "Into the Void". Helt mot slutten kommer platens sterkeste kutt i form av den tett over 10 minutter lange tittellåten. Tilbake i progrocken viser de at bandet har noe å fare med.

Alt i alt en lovende debut som viser at det spirer og gror i rockenorge. Det er bare å håpe at de rendyrker progrock delen av sitt repertoar og kommer sterke tilbake med neste album.

We Were Lightning - In Their Talons (album anmeldelse)

Debutalbumet til We Were Lightning åpner med noe som Waterboys kunne ha gjort før alt skiftes ut med pur tangent orientert pop og inn kommer vokal som fremfører sangen på en sakral måte før låten bygger seg tilbake til det lettere irsk inspirerte lydutrykket det startet med. Bandet settet en høy standard med en fengende flott og radio vennlig åpningslåt.

Neste låt har en svak touch av country i seg og seiler av gårde mellom akustisk og fullt band i full blomst. Slik går det med stilskifte fra låt til låt og man lar seg imponere over at det er en rød tråd igjennom låtmaterialet deres. Til tross for det skulle man ønske de hadde disiplinert seg litt innenfor en sjanger. Albumet bobler over av ideer til tider og det er sjarmerende, men samtidig blir det litt stressende. Albumets korteste låttittel "Labrador" er muligens platens sterkeste med sin flamenco aktige rytme i et poplandskap. Som sagt dette bandet er dyktig.

Bandet blir blant annet å se på Working Class Hero festivalen i Drammen 3 juni. Der og på andre festivaler er de et sikkerstikk å få med seg. Disse folkene vet hva de gjør og liker man ikke musikken så kan man alltids sette pris på dyktig håndverk framført av folk som vet å bruke de rette knepene på rett plass til rett tid. Man kan bare huske navnet først som sist for disse kan fort bli neste års snakkis hvis de følger opp albumet med et nytt.

mandag, mai 02, 2011

Utvekslingsavtale mellom NordNorske festivaler

De NordNorske festivalene Aronnesrocken (Alta), Bukta (Tromsø) og Parken (Bodø) har inngått en samarbeidsavtale som innebærer at hver festival sender en artist til de to andre festivalene. De heldige på den første av den forhåpentligvis årlige utveksligen er Petter Carlsen (Alta), Cold Mailman (Bodø/Oslo) og The Considerate Lovers (Tromsø).

Carlsen kom i januar ut med sitt siste album til strålende kritikker og påfølgende konsertvirksomhet. Cold Mailman fikk nylig sitt nye album utgitt i England og feiret det med å legge hele albumet til gratis nedlasting her. The Considerate Lovers har begynt å utmerke seg utenfor Tromsøs bygrenser og har sitt andre album på utgivelsesplanen for inneværende år.